En venninne skal gi dem bort til sine nieser til jul, så de skal varme svenske fingre.

Deretter strikka jeg disse vottene i Bris. Min vane tro strikket jeg dem på for tynne pinner. Altså ble det tykt og godt, men du for et strev.....


Denne kåpen og vesken sydde jeg i fjor høst. Jeg blogger den likevel nå, når jeg har tatt den fram igjen for sesongen. Kåpen er mer figursydd enn det kommer fram på bildet, og jeg ble kjempefornøyd. Jeg har fått masse skryt for den, også fra folk som ikke vet at jeg har sydd den selv. Sånt er morsomt! Mønsteret har stått i et gammelt nummer av Kreative Kvinner, tror jeg.
Stoffet er ullfilt, og kåpen er ikke foret. Den er veldig varm og god, men dersom det blåser (og det gjør det jo en del) så blåser det tvers gjennom.
Vesken er litt mer sydd i full fart, og blomstene er filtet på med filtemaskin.
Jeg fikk to nøster Fonty, tykkelse sytråd+, av en venninne på Hobbyboden, som takk for en bok.
Perfekt til sjal til svigermor! Mønsteret fant jeg i et Dropshefte, men det var ikke nok garn til å strikke hele mønsteret. Egentlig skal det være en tungekant nederst.
Jeg synes det ble fint likevel, men da jeg hadde blokka det, var det rtsatt litt ujevnt i mønsteret nederst.
Det tålte ikke damping! Nå har svigermor fikk et sjal med et svimerke, riktignok nesten usynlig. Men det kan absolutt kjennes at det er der. Må være de 25% med polyester garnet ineholder.
Men svigermor ble kjempeglad likevel!!!!
Jeg har sett de flotte Mitered Mittens, designet av Elizabeth Zimmerman.
Jeg lot meg inspirere til å lage min egen variant. Først strikket jeg et par i lilla Bris, som jeg solgte før jeg tok bilde. Det gav meg raskt en bestilling på disse grå, som er strikket i Tapestry fra Rowan, et dyrere, men ellers nesten identisk garn med Bris (det er litt forskjell på ull/soya-innholdet).
De blå-lilla-grønne er strikket i Noro, silk Garden. De skal jeg ha selv.
Endelig fikk jeg strikket med regnbuegarnet fra Kauni som jeg har ønsket meg så lenge.
Dette ble mitt første FBS, og fullt av feil. Men jeg kommer nok til å strikke fler.
Da jeg er alene hjemme, er det vanskelig å få tatt bilde med sjalet på. Dermed prøvde jeg å få familiens desiderte pensjonist, Pus på 17 år til å være modell. Han var bare delvis med på det, kan man si....
Jeg skulle strikke Presto Chango by Valerie Wallis, en nydelig babyjakke med et flott flettet forstykke. Mammaen til den lille mottakeren ønsket seg en litt lang jakke, og det var jo greit.
So far - so good. Oppe på skuldrene fant jeg ut at jeg ville ha den smalere rundt håndleddet enn over skuldrene, så jeg la inn fire kortere omganger.
So far - still so good. Så langt hadde jeg strikketøyet med i seilbåt, og på en kai i Sørlandets praktfulle skjærgård ble jeg ferdig med selve jakka. Fronten måtte vente til jeg kom hjem. Men jeg fant ut at jeg trengte sokker til. Og tilgangen på mønster på babysokker der ute i skjærgården var heller liten. Så det ble egenkonstruert. Mine aller første baby-sokker, etter eget mønster!
Vel hjemme begynte jeg så å planlegge fronten. Men så var det dette med fletter og hvordan det ser ut på baksiden, da. Det var da jeg fikk ideen om dobbelstrikking, så kan jo mamma bare snu fronten hvis lille baby gulper eller søler. Kjempeide, syntes jeg selv. Men dobbelstrikking har jeg heller aldri gjort før, og da måtte jeg jo ha et mønster..... Etter et søk på nett fant jeg disse flotte elefantene, og gikk optimistisk i gang. Det ble som det ble. Nå mangler den bare knapper.
Denne jakken har fått navnet Baby Elephant Walk, en marsj vi spiller i korpset.
Endelig er den ferdig!
Etter å ha strikket på denne i over et år, ble den dampet og satt knapper i i dag.
Den har lenge vært døpt TerrorUfo, men skal nå døpes om til KuriosasKveldskos.
Den ble litt for lang i armene, men jeg liker godt lange armer. Ellers passer den helt perfekt.
Garnet er Inca Alpakka fra Rauma, pinnestørrelse 2,5. Størrelse ExtraLarge! Til tider tenkte jeg at dette er straffearbeid - men nå er altså strevet belønnet. Og jeg er kjempefornøyd!
En myte i båtmiljøene sier at det er så vanskelig å spleise tau.
Det er bare tull! Men noen ganger er ikke tauet spesielt samarbeidsvillig.
Dette tauet var stivt, hardt, ikke elastisk, og så lukta det bare vondt og flisa seg opp når jeg prøvde å svi av endene. Så da ble resultatet deretter.
Jeg blogger det likevel, for å vise at jeg kan, hehe
Ei venninne fylte nettopp 40 år, og som vanlig er jeg litt sent ute med presang.
Hun er operasanger av yrke (og forhåpentligvis ikke regelmessig leser av denne bloggen - i så fall vet du hva som kommer i poesten til deg, Helene)
Jeg sydde min egen variant av glidelåsveska. Egen løsning på midtstykkene, egen løsning på hanken - og helt min egen måte å sy den sammen på, tror jeg. Til veska en liten pung som Helene kan ha nøkler og stemmegaffel i. Håper det faller i smak.
Jeg ser jo at det detter innom en og annen besøkende i bloggen min.
Det er jeg kjempeglad for, og nå må jeg bare be om unnskyldning for at jeg ikke har oppdatert på veldig veldig lenge.
Jeg har flere prosjekter på gang, så snart skal det skje noe.
I mellomtiden ønsker jeg dere alle noen gode sommerdager.
Legg gjerne igjen en liten oppfordring, jeg trenger kanskje noen spark bak......